Norge som utprøvingsland for kliniske demensstudier – kapasitet, fasiliteter og pasientgrunnlag

Klinisk og organisatorisk

• Høy tillit til helsevesenet og høy deltakervilje i befolkningen
• Lav screening failure-rate i demensstudier
• Lav drop-out (<10 %? - OUS rapporterer 0 % i flere industristudier)
• Rask feasibility-prosess
• Spinalpunksjon som del av klinisk utredning
• Sterke fagmiljøer med erfaring fra fase I–IV-studier 

Infrastruktur og data

• Personnummer muliggjør kobling til data i helse- og befolkningsregistre
• Høy datakvalitet og solide helseregistre
• Nor-Kog: Norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten: kan benyttes ifm. rekruttering av potensielle studiedeltagere samt beregne hvor mange kandidater man kan forvente
• NorCRIN som nasjonal infrastruktur og forskningsstøtte med felles standardiserte prosedyrer som alle sykehus følger, noe som bidrar til kvalitet, harmonisering og effektiv gjennomføring av studier
• Universelle helsetjenester gir bred og representativ pasienttilgang (reduserer seleksjonsbias?)

 Forskningsøkosystem

• Etablerte og sterke forskningsmiljø ved flere av sykehusene
• Flere sykehus har lister/oversikt over potensielle studiedeltakere med samtykke for fremtidig forskningskontakt
• Høy utdanning og GCP-kompetanse hos studiepersonell
• Digital og etterrettelig dokumentasjon (audit trail) 

Pasientgrunnlag – insidens

• I rapporten Insidens av demens i Norge ble det estimert at det i 2023 var om lag 29 000 nye tilfeller av demens i Norge og at antallet nye tilfeller er forventet å øke i årene som kommer.
• 3 av 4 pasienter i utvidet demensutredning gjennomfører MR, og 9 av 10 gjennomfører MMSE (NorKog, 2023)

Oversikt over sentrale sykehus og kapasitet

Appendix - Erfaring fra tidligere studier i Norge (engelsk, PDF)