Arendalsuka: Kliniske studier – en del av noe større

NorTrials inviterte til møte under Arendalsuka for å diskutere hvordan vi skal gå fra ambisjon til handling på nasjonalt nivå, hvordan vi kan dra nytte av nordisk samarbeid og hvordan kliniske studier kan være en drivkraft for målet om økt utvikling, produksjon og eksport innen helsenæringen. 

Kliniske studier er avgjørende for næringsutvikling

- Kliniske studier er den viktigste delen av legemiddelutviklingen, men også den mest ressurskrevende og kostnadsdrivende. Det er åpenbare fordeler for pasienter og helsetjenesten å delta i studier, og det bygger kompetanse, kunnskap, forskningsinfrastruktur og internasjonal nettverk - alle ingrediensene man må ha i et godt økosystem for helsenæringen, sa Ina Dahlsveen, seniorrådgiver i LMI.

Hun var en av paneldeltakerne i sesjonen Kliniske studier – en del av noe større, og var klar på at Handlingsplanen for kliniske studier må følges tett opp på Stortinget dersom vi skal lykkes i å gjennomføre de ambisiøse målene.

- Vi må sette alle kluter til nå i starten, og gjøre så mye vi kan, så fort vi kan. Men for å få til det så er vi nødt til å ha et bredt engasjement. Det er viktig at det er attraktivt og anerkjent å holde på med industristudier og samarbeid med næringslivet. Globale selskaper investerer der de ser muligheter for forskning, muligheter for utprøving og ikke minst: muligheter for senere bruk av løsningene deres. Derfor er det så viktig at Norge oppfattes som et land som er villig til å ta i bruk innovasjon, sier Dahlsveen.

Foto: Adrian Nielsen

Opp fra dødens dal

Siva (Selskapet for industrivekst) har et tydelig mandat om å bygge norsk næring og norsk industri, og kliniske studier inngår i arbeidet, fortalte spesialrådgiver i Siva, Karin Øyaas.

- Kliniske studier er en veldig viktig del av den prosessen. Vi har jo fått spisset vårt oppdrag i løpet av det siste året, enda mer mot det å bygge industri, og da gjelder det både investering i industribygg, industritomter, eierskap i innovasjonsselskap, og det gjelder å få på plass katapultordningen, som er testsenter der man skal prøve å lukke den såkalte «dødens dal» som veldig mange av oppstartsbedrifter stopper opp i. For å få til det må vi alle spille på lag. Da kan vi også være med og utvikle en enda sterkere helseindustri i Norge, sa Øyaas.

Eva Camerer, direktør for Eksport og Invest in Norway i Innovasjon Norge, bekreftet at hjelp til å komme ut av dødens dal er viktig for norske oppstartsselskaper, og en viktig del av å bidra til å bygge helseindustri i Norge.

- Mange norske gründere klarer ikke å skalere i Norge, og må da dra til utlandet for kapital. Etter hvert blir selskapet utvannet på eiersiden fordi man må ut for å skaffe den kapitalen. Så målet er at det skal være er et sterkt økosystem av selskaper om 10 år som bygger og skalerer fra Norge, og selger produkter til hele verden, sa Camerer.

Flere viktige nordiske initiativ

Nina Jebsen, leder for NorCRIN koordinerende enhet ved Haukeland universitetssjukehus, og Bent-Håkon Lauritzen, prosjektleder ved Norway Health Tech og Nordic Proof, presenterte nordiske initiativ som skal bidra til flere kliniske studier og næringsutvikling. Nordic Trial Connect skal styrke nordisk samarbeid mellom kliniske forskningsinfrastrukturer, og bidra til harmonisering og effektivisering av operativ og administrativ støtte i kliniske studier. Nordic Proof er et konsortium av offentlige helseaktører og ideelle organisasjoner som aktivt bidrar til næringsutvikling i den nordiske og nordeuropeiske helsesektoren.

Stefan Ohlsson, Vice President & General Manager Nordics i IQVIA, ga en oversikt over hva industrien ser etter når de velger studieland: rask respons og rask rekruttering av riktig antall pasienter, stabile og dyktige sites, og rask studieoppstart, for å nevne noe.

Foto: Adrian Nielsen

Aktive NorTrials-sentre

For å gi det nasjonale perspektivet var fem av NorTrials sentrene representert i Arendal. De fortalte hvordan de hver eneste dag jobber for å få flere studier til Norge, og få med seg flere med både kompetanse og interesse. De bidrar ved å delta på internasjonale møter, lære opp kolleger, sette opp faglige nettverk, få med de mindre sykehusene og ikke minst levere det som er viktigst for industrien: svare raskt, og rekruttere det antall pasienter de har sagt de kan rekruttere.

På spørsmål om hva mer man kan gjøre for å oppnå målene i Handlingsplanen for kliniske studier var svarene varierte, men klare:

- DRG og andre økonomiske insentiver for sykehusene vil bidra til bedre tall, og til at sykehusledelsen vil satse mer på studier, sa Åslaug Helland ved NorTrials senter for kreft.

- Å få yngre leger til å sette av tid til å drive med studier, blant annet ved å få det inn i måloppnåelseskravene til for eksempel LIS-legene, sa Peder Myhre ved NorTrials senter for hjerte-kar.

- Avsatt tid for klinikerne og et fungerende apparat rundt, sa Jens Vikse ved NorTrials senter for klinisk immunologi.  

- Samhandlingsreglene mellom akademia og industrien er blitt for strenge, så der har vi mistet noe. Hvis vi klarer å fornye det samarbeidet vi hadde for en del år siden, innen transparente rammer, ville det understøtte det faglige engasjementet, sa Kjell-Morten Myhr ved NorTrials senter for hjernehelse.

- Vi må jobbe mer med å gjøre oss lekre for de store bedriftene, og samtidig gjøre hverandre gode på å håndtere forespørslene fra de små norske, sa Lene Mosberg ved NorTrials senter for medisinsk utstyr.

Foto: Adrian Nielsen

Arbeiderpartiet: Komiteene må jobbe sammen på tvers

Ragnhild Bergheim sitter i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet, og har selv lang fartstid fra legemiddelindustrien. Hun mener vi har muligheter til å nå målene, men at da må det jobbes på tvers på Storting og i regjering, siden dette omfatter så mye mer enn helse.

- Vi er nødt til å jobbe flere komiteer sammen. Helse- og omsorgskomiteen, Næringskomiteen og kanskje også Finanskomiteen og Utdannings- og forskningskomiteen. Det hadde jo vært innmari gøy da, hvis helsenæringa begynte å nærme seg å bli like stor som oljenæringen og fiskerinæringen. Og vi har ressurser og utdanningsnivå, så vi burde jo klare det, sa Bergheim.  

Artikkelen ble først publisert på LMIs nettsider