Kliniske studier: - Pasientene vil, men vi får det ikke helt til

Det sier Svein Skeie, forskningsdirektør i Helse Stavanger. Han er også tidligere klinikksjef, forsker og kliniker ved Stavanger universitetssjukehus, samt styreleder i NorCrin.

- I alle disse rollene har jeg hatt befatning med kliniske studier. Men det har ikke vært så lett. Erfaringen min har vært at pasientene vil, men vi andre får det ikke helt til så godt som vi burde. Vi er ikke i nærheten av potensialet, sier Skeie.

Økningen i studieaktivet som følge av tiltakene i handlingsplanen for kliniske studier har i hovedsak skjedd på klinikker og enheter som allerede holdt på med studier, mener han.

- Det er veldig vanskelig å implementere dette i stor bredde i sykehusene. Jeg er opptatt av å få dette bedre til på klinikknivå, sier Skeie.

Det var i en panelsamtale under Arendalsuka, på et møte i regi av NorCRIN, NorPedMed og NorTrials, at en rekke klinikere, sykehusledere og representanter for industrien og pasientene diskuterte hvorfor det fortsatt er mange norske pasienter som ikke får tilgang til kliniske studier.

Flere av dem trakk frem den vanskelige balansen mellom krav om reduserte ventelister og høy produksjon, kontra kravet om flere kliniske studier. De trakk også frem behovet for dedikert og profesjonelt studiepersonell, og behovet for at forskning blir en del av legeutdanningen. Tid er den knappeste ressursen i sykehusene, men det mangler også gode rollemodeller i en del klinikker.

Dedikert personell er alfa og omega

- Dedikert personell og dedikert tid det er helt avgjørende for å få dette til, sier Camilla Tøndel, professor i barnemedisin ved Universitetet i Bergen og leder av Klinisk forskningspost for barn og unge i Helse Bergen.

- Jeg har drevet med legemiddelutprøving i over 15 år og vært involvert i rundt 50 studier, så dette brenner jeg virkelig for. Det som er leit er at avdelingene får penger for å drive med «produksjon», altså pasientbehandling, mens når du forsker så «leker» du. Det er jo helt feil, for det er forskningen som driver behandlingen fremover og bidrar til bedre medisiner, påpeker Tøndel.

Hun minner om at forskning er meningsfullt.

- At forskning er meningsfullt er et fokus vi ikke må glemme. I tillegg er det et fag å være studiesykepleier og studiekoordinator. Det at man har dedikert personell som kan kliniske studier gjør hele prosessen mer effektiv. Man må ha et system som kan brukes også av avdelinger der det ikke gjøres så mange studier. Derfor er en generell forskningspost ved sykehuset ekstremt viktig, sier Tøndel, og henviser til et kjent sitat fra barne-TV-serien Karsten og Petra: «Øvelse gjør mester, bare se på Ester.»

Hun får støtte fra kollegene, inkludert Terje Rootwelt, administrerende direktør i Helse Sør-Øst og styreleder i NorTrials.

- Å kjøre industrifinansierte kliniske studier er for komplisert til at alle skal kunne alle detaljene, så dette må noen proffe ivareta. Her er de kliniske forskningspostene og studiesykepleierne viktige - man må ha en stab av fast ansatte som virkelig kan dette. En av våre fire lovpålagte oppgaver er forskning - en spennende oppgave. Vi skal legge til rette for at dette skal kunne skje i best mulig grad. En hovedutfordring er kapasiteten i sykehusene til å gjennomføre studier, inklusiv hos legene og hos støttefunksjoner som laboratorier og radiologi. I tillegg er det kompliserte regler man skal forholde seg til, og det å være proffe på gjennomføringen slik at det ikke blir uoverstigelig, er en hovedutfordring, sa Rootwelt.

Henrietta Blankson, spesialrådgiver i Norges Forskningsråd, påpeker at OsloMet har et masterprogram som utdanner studiesykepleiere, og Kristin Bjordal, leder for regional forskningsstøtte i Helse Sør-Øst, minner om at NorCrin holder kurs for studiesykepleiere og studiepersonell.

- Men da er det viktig at dere i sykehusledelsen og klinikkledelsen tilrettelegger slik at det er mulig for dem å reise på kurs, sier Bjordal.

Må være forankret hos ledelsen og sykehusstyret

Terje Rootwelt minnet om å bruke nettverket i NorTrials, NorCRIN og NorPedMed slik at prosessen ikke blir vanskeligere enn nødvendig, og understreket viktigheten av forankring i sykehusledelse og -styre.

- I Helse Sør-Øst får vi ca 350 millioner kroner av departementet øremerket til forskning, og så legger Helse Sør-Øst til omtrent det samme beløpet. Det er en betydelig øvelse å få styret til å ville være med på det når økonomien er presset, men det er viktig at de er med på det og at det går gjennom hele lederlinja at dette er et prioritert oppdrag - på lik linje med annen aktivitet. Det er en tøff prioritering, men dette er kjempeviktig for at pasientene skal få best mulig behandling, sier Rootwelt.

Et krysspress som må løses

Ett av problemene er at ingen oppgaver tas bort, nye legges bare på, påpeker Svein Skeie.

- Det er et krysspress i klinikken som vanskelig lar seg løse, og noe strukturelt i sykehusene som ikke er skikkelig adressert. Noen klarer jo dette, men for å få til et system som virker på alle sykehus – ut over entusiasmen – tror jeg vi må gjøre mer med systemet i klinikkene – under sykehusledelsesnivå, sier forskningsdirektøren.

LIS-legene må få bli med på laget

Han mener det er en stor svakhet at det er for lite fokus på forskning og kliniske studier i starten av legekarrieren.

- I medisinutdanningen er det et krav til at de skal vite en del om forskning. Men så kommer man ut som ferdig utdannet, og da begynner kjøret. Da er det helt opp til den enkelte om de kommer i gang med forskning - parallelt med klinikken. Forskning og studier burde i stedet være en strukturert del av LIS-utdanningen, og de må få oppleve at kulturen for å drive forskning i klinikk finnes. Dette dreier seg jo ikke bare om at «vi vil ha flere kliniske studier», det er et meningsfullt bakteppe her som handler om pasienter: bedre pasientbehandling og bedre helsetjeneste. Dessverre har mange LIS-leger ingen rollemodeller som holder på med studier. Samtidig skal legene gå vakt, de møtes av oppdraget om å få ned ventelistene, holde budsjettet, ikke overbelaste en presset røntgenavdeling og så videre, sier Skeie.

Handlingsplanen må operasjonaliseres

Geir Bråthen, klinikksjef ved Nevroklinikken ved St. Olavs hospital, sier han føler seg litt mellom barken og veden i forhold til myndighetskravene til både daglig drift og forskning.  

- Men det jeg har hørt her i dag er noe jeg kommer til å ta med meg hjem og jobbe mer aktivt med enn jeg har gjort til nå: hvordan vi faktisk synliggjør ressursene på avdelingsnivå og bruker forskningspengene til å styrke forskningen. Det står mye bra i Handlingsplanen for kliniske studier. Målet videre må være å klare å operasjonalisere det som står der, sier Bråthen.