Diakonhjemmet sykehus ønsker flere industristudier

Diakonhjemmet sykehus er det sykehuset som har mest forskning utenom universitetssykehusene, og aktiviteten kommer særlig fra forskning innen revmatologi, psykofarmakologi og psykisk helse og rus.

Hittil har studiene ved sykehuset i hovedsak vært akademiske. Det ønsker sykehusledelsen å endre på, og mener de har de beste forutsetninger for å få det til.

- Våre 1800 ansatte har kliniske studier som en naturlig del av sin arbeidshverdag. Slik har det vært lenge før det ble et mål i regjeringens handlingsplan. Vi har så dyktige og dedikerte forskere at vi får naboklager fordi det står på lys for lenge om kvelden, ler sykehusdirektøren.

REMEDY har gått opp løypa

Espen A. Haavardsholm er forskningssjef ved sykehuset og senterleder for forskningssenteret REMEDY, som ble etablert i 2022. Han bekrefter at forskning står sentralt i hverdagen ved sykehuset.

– Forskning er ikke noe som kommer i tillegg til pasientbehandlingen. Det er en del av den. Ambisjonen vår er at forskningen skal kunne endre klinisk praksis, sier han.

Det fire år gamle forskningssenteret har base ved Diakonhjemmet, og utvikler behandling og behandlingsstrategier innen revmatologi og muskelskjelett-sykdommer. Det ble etablert med støtte fra Forskningsrådet på 128 millioner kroner og 32 millioner kroner fra Olav Thon-stiftelsen.

- En stor satsning innen REMEDY har vært å etablere den kliniske utprøvingsenheten (Clinical Trial Unit) i 2023, som ledes av Line Melå Jacobsen. Vi har allerede hatt 10 000 pasienter inkludert i våre akademiske studier, og satser på at flere pasienter blir inkludert i industristudier fremover, sier Haavardsholm.

Sykehusdirektør Lønning sier REMEDY har gått opp løypa som gjør at andre avdelinger ved sykehuset nå følger etter.

Ny forskningsstrategi og store planer

Sykehuset samarbeider med både NorCRIN, NorTrials og Inven2, der sistnevnte skal drifte det avtalemessige og økonomiske rundt industristudier.

-  Ambisjonen vår er tilrettelegge for flere industristudier, sier Lønning.

Sykehuset har nylig utarbeidet en egen forskningsstrategi, som blant annet legger opp til å rigge seg som et studieklart sykehus.

- Målet er å bli et studieklart sykehus der industrien kan stole på at lab, røntgen og apotek stiller opp og ikke trenger langvarige forhandlinger, og der vi har arealene som trengs. Vi ønsker blant annet å etablere en forskningspoliklinikk, og har vært på studiebesøk hos Sykehuset Vestfold for å se hvordan de har rigget sin, sier Lønning.

Diakonhjemmet sykehuset har nylig etablert en ny og moderne biobank, med mål om å kunne bidra til translasjonsforskning og mer persontilpasset behandling.

I front på revmatiske sykdommer

Sykehuset eies av en ideell stiftelse, og er lokalsykehus for bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker, med 150 000 innbyggere. I tillegg avlaster de Ahus med akuttpasienter fra Grorud og Stovner, og tilbyr indremedisin, medikamentell kreftbehandling, akutt og planlagt kirurgi og ortopedi, samt behandling innen revmatologi, psykisk helse og rus.

Forskningssenteret REMEDY er etablert med Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo, Norsk Revmatikerforbund og MAGIC som tilknyttede partnere. Senteret har et internasjonalt ledende miljø for forskning på behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer.

Espen A. Haavardsholm sier at de blant annet ønsker seg studier innen CAR-T og BiTE, som er det nye store innen behandling av flere inflammatoriske revmatiske sykdommer. I fjor høst samlet NorTrials senter for klinisk immunologi i samarbeid med REMEDY og Norsk Revmatologisk Forening flere representanter fra det norske revmatologi-miljøet, et knippe hematologer og industrirepresentanter på et heldagsmøte i Oslo. Her diskuterte de hvordan man sammen kan ruste Norge for gjennomføring av CAR-T og BiTE-studier innen revmatologi. 

- Relativt kort tid etter dette møtet ble vår partner på OUS med i en slik industristudie, i nært samarbeid med hematologene på OUS som har mye erfaring med celleterapi. Vi jobber nå med å få flere slike studier til Norge. Vi er heldige som har hatt Fredrik Schjesvold til å gå opp løypa for oss, sier Haavardsholm.

Selv var han én av 6 nominerte, sammen med blant andre nevnte Schjesvold, til Årets ildsjel da Prisen for fremragende innsats i kliniske studier skulle deles ut for første gang.

- Diakonhjemmet har hatt få industristudier de siste årene, så vi har mye å gå på, sier han.

De 10 bud for å bli et attraktivt studie-site

Anders Flatla fra Bristol Myers Squibb (BMS) – et selskap som for tiden har 22 industristudier i Norge - fortalte hva industrien ser etter når de velger studiesite. Han tok sjansen på å legge frem «De 10 bud» for å bli et attraktivt studiesenter for industrien – noe han også har lagt frem for klinikere ved St. Olavs hospital: «De 10 bud» for å bli et attraktivt studiesenter for industrien

- Disse 10 budene er ment som råd og ikke moraliserende «krav» fra industrien. Det er tvert imot et forsøk på å forklare hvorfor industrien prioriterer som den gjør, sier Flatla.

Han understreker at de globale legemiddelselskapene bruker kunstig intelligens for å velge studiesite, og at det derfor er viktig med god og dokumentert track record. Det vil si å først og fremst levere på tid, og inkludere det antall pasienter man har lovet.

Denne artikkelen ble først publisert på lmi.no.