Hva er egentlig et advisory board?

Artikkelen er også publisert på LMIs nettsider.

Vi har tatt en prat med to leger ved Oslo universitetssykehus HF (OUS), hvorav én er avdelingsleder, for å høre hva de tenker om fordeler og ulemper ved å sitte i slike advisory boards. Vi har også snakket med to representanter for legemiddelindustrien for å høre hvorfor de trenger at leger deltar på dette.

Men aller først, hva er egentlig et advisory board?

- Et advisory board er noe legemiddelindustrien kaller inn til for å få råd fra leger. Noen er på nasjonalt nivå, andre kan være på nordisk, europeisk eller globalt nivå, sier Jon Riise. Han er leder ved Avdeling for kreftbehandling, OUS.

Ikke mange, ikke ofte

Et norsk advisory board, som også kalles rådgivningsgruppe, ekspertgruppe eller diskusjonsgruppe, består gjerne av 2-3 fageksperter og 1-2 representanter fra industrien. Ifølge legemiddelindustriens egne bransjeregler skal de ikke bestå av mer enn 6 eksperter per møte i nasjonale og 15 eksperter i internasjonale advisory boards. Antall deltakere fra legemiddelfirmaet skal normalt være maksimalt halvparten av antall eksterne eksperter. Antall møter skal begrenses til det minimum som er nødvendig for det aktuelle formålet.

- Det vanligste vi norske leger bidrar med er å si noe om resultatene av en klinisk studie industrien har gjort, og hva disse resultatene har å si for norsk praksis. Hva tenker vi om resultatene, og er de relevante for oss. Ofte får man tilsendt en del data på forhånd, og så har man ett møte, kanskje to, forteller Riise.

Informasjonsutveksling

En av legene Riise er leder for, er overlege Petter Brandal. Han er fagansvarlig overlege for behandling av hjernesvulster.

- I det forrige advisory board-et jeg deltok i, satt det nevrokirurger og nevroonkologer fra de skandinaviske landene og diskutere et nytt medikament som kanskje kan bli aktuelt å bruke i vår region om ikke altfor lenge. Du kan se på det mer som en informasjonsutveksling, der vi får informasjon om medikamentet – på et litt mer praktisk nivå enn om man bare leser publikasjonene – og så får industrien den informasjonen de trenger fra oss, for eksempel hva som er standardbehandlingen i dag og hvilke profesjoner som er involvert i ivaretagelsen av pasientene, sier Brandal.

Nyttig for både legene og pasientene

Både Brandal og Riise mener deltakelse i advisory boards har en verdi både for dem som fageksperter og for pasientene de skal behandle.

- Vi må jo passe på at vi gjør det ordentlig, så klart, men på denne måten får vi være med på det som skjer og bidrar til at vi får den beste behandlingen tilgjengelig for norske pasienter, sier Brandal.

- Du får tilgang på studiedata tidligere enn du ellers ville fått - kanskje før det er publisert til og med. Dette er data som er relevante for den pasientgruppen du pleier å behandle. Og så får man jo sitte og diskutere dette med 2-3 andre fageksperter, og det er noe vi liker. Så jeg syns det har vært veldig spennende å sitte i advisory boards, sier Riise.

- Sykehusledelsen støtter slikt samarbeid

Avdelingen Riise leder har ansvar for all kreftbehandling på Oslo universitetssykehus, og består av 12 seksjoner med til sammen 150 leger.

- Vi er avhengige av legemiddelindustrien. Jeg er onkolog og bruker nye medisiner hver eneste dag. Så at vi har et viktig oppdrag sammen, for å gjøre det beste for kreftpasientene, det er jeg helt overbevist om. Nå tror jeg ingen ledere er negative til samarbeid per se, selv om jeg har lagt merke til at noen har opplevd at de ikke har en støtte for å delta i advisory boards. Mitt inntrykk er at hele lederlinja ved Oslo universitetssykehus er opptatt av samarbeid, men at det også skal være ryddig. Sånn sett mener jeg ledere har et ansvar for å få formidlet det tydelig, sier Riise.

Ingen advisory boards – ingen legemidler

Han kan ikke se for seg en situasjon der ingen leger får sitte i disse rådgivningsgruppene.

- Globalt sett: Da hadde det vært umulig å utvikle nye medisiner - hvis ingen som faktisk driver med pasientbehandling skulle hatt noe som å helst å si for hvilke medisiner som lages, hvordan de kliniske studiene bør designes og så videre. Hvis ingen fra Norge kunne deltatt i internasjonale advisory boards hadde det kanskje ikke vært like kritisk for medikamentutvikling, men vi ville ikke fått med norske perspektiver inn verken i studiene eller i behandlingsimplementeringen og vi ville fått mindre faglig oppdaterte leger. Nasjonale advisory boards er viktige blant annet for å adaptere internasjonale data inn i en norsk populasjon. Så jeg kan egentlig ikke se for meg at det tjener noen å fjerne muligheten for slik deltakelse, sier Riise. 

Petter Brandal bekrefter at en tydelig tommel opp fra ledelsen er helt avgjørende.

- Ledelsen betyr alt. Sier de nei, så er det helt uinteressant hva jeg mener. Da blir det nei.

Legemiddelindustrien har forpliktet seg til å være åpne om hvor mye leger får utbetalt når de bidrar med medisinske råd og faglige innlegg. Slik betaling har fått navnet verdioverføringer, og dette publiseres hvert år. Da kommer artikler i mediene der enkeltleger som har mottatt honorarer trekkes frem. Som denne: Disse fikk utbetalt mest fra industrien i 2023.

Hvorfor betaler industrien?

- Blir man rik av å sitte i advisory board?

- Personlig har jeg ikke tjent en krone på det. I min avdeling er det absolutt vanligste at man lar inntektene gå til sykehuset. Oslo universitetssykehus ønsker å ha dette som standard, og at det er sykehuset som eventuelt lønner legen dersom jobben gjøres utenom arbeidstid, sier Riise.

Synnøve Jespersen er også lege, og jobber som medisinsk direktør i Sanofi. Sanofi har leger fra mange ulike sykehus i sine advisory boards, samt leger som er privatpraktiserende. Reglene for honorarer er litt forskjellige fra arbeidsgiver til arbeidsgiver.

- Når vi spør om helsepersonell kan tenke seg å være med på et slik møte er det riktig å anerkjenne bruken av deres tid. Så vi tilbyr alltid honorar for denne typen arbeid. De får godtgjort for tiden de bruker på å lese seg opp før møte, for den aktive møtetiden og litt for tiden de har brukt på reisen for å komme til oss. Noen leger kan ta imot denne betalingen personlig, andre ønsker at betalingen går til arbeidsgiver. Alt dette offentliggjør vi hvert år, slik at det er transparent, sier Jespersen.

Ulemper ved å delta

Jon Riise understreker at det å sitte i advisory boards også har noen ulemper.

- Det ene er tid, for man får litt mindre tid med familien hvis jobben må gjøres på kveldstid eller inkluderer mye reisetid. Det andre er habilitet: vi blir jo også bedt om å uttale oss til Nye Metoder om metodevurderinger eller i andre offentlige ekspertroller, og slik det er praktisert til nå kan du ikke gjøre det dersom du har sittet i et advisory board om samme medikament. Vi ønsker jo å bidra til at Nye Metoder får best mulig vurderinger, så avhengig av hvor smal den aktuelle pasientgruppen er kan det noen ganger være vanskelig å finne eksperter som ikke har vært involvert i andre kontekster. Samtidig har jeg respekt for at det er viktig å ha en tydelig integritet til vurderingen som skal gjøres, så jeg ser begge sider. Men noen ganger er det en utfordring, det må jeg si, sier Jon Riise.

Industrien i Norge har klare – og strenge – regler for advisory board. Disse er regulert i LMIs Bransjeregler s 46-47.

Det er et mål både fra myndighetenes, klinikernes og industriens side å jobbe for å få flere industrifinansierte kliniske studier til Norge. Petter Brandal mener deltakelse i advisory boards er en klar fordel for å bidra til dette.

- Det hjelper oss til å få bli med på industristudier som vi er veldig på jakt etter å få lov til å delta i. Ved å bli kjent med de som ønsker å kjøre studier, kan vi vise til vår historikk, vise at vi inkluderer mange pasienter i studier, at vi er interessert og faglig oppdatert. Da er det lettere å komme til i konkurransen om industristudier, sier Brandal.

Det kan Nicolas Vaugelade-Baust bekrefte. Han er lege, og Nordic Research Director Health Data/Biobanks i Novartis.

- Vi vet at deltakelse i internasjonale advisory boards øker muligheten for å få allokert studier. Deltakerne har dessuten økt sjanse for å bli spurt om å delta i studien som investigator (PI). Så at vi har med mange solide deltakere fra fagmiljøene i Norge er viktig for å dra flere av studieprogrammene hit, sier han.

Verdien av norsk perspektiv skal man ikke undervurdere.

- Vi gjør jo ting litt annerledes i Norge enn i andre land på enkelte områder, så det er viktig å få inn norske innspill til utvelgelsesprosessen i firmaene.

Han sier ryddig regelverk og klare retningslinjer er viktig.

- Det er viktig at sykehusledelsen anerkjenner det arbeidet som må til for å dra flere studier til Norge, inkludert å gi råd til internasjonal industri, og legger til rette for dette. Det vi frykter er jo at nye regler rundt habilitet er såpass uklare at de tolkes slik ute i tjenesten at det legges ned forbud mot deltakelse på våre rådgivningsmøter. Det kan føre til berøringsangst mellom industri og helsepersonell, og det er svært uheldig, sier Vaugelade-Baust.

I tillegg til å være nordisk direktør for helsedata i Novartis og leder av LMIs innovasjonsutvalg, er han også styremedlem i NorTrials. Der har dette vært oppe til diskusjon.

- Vi vet at det pågår et arbeid rundt habilitet, og det er et viktig arbeid. Men det er også viktig at dette ikke spenner bein på den typen møter vi vet bidrar til flere studier til Norge og bedre pasientbehandling, sier Vaugelade-Baust.

Synnøve Jespersen minner om hva hovedmålet med advisory boards er:

- Det vi ønsker er jo at en ny medisin skal komme til rett pasient til rett tid. Da trenger vi den kunnskapen leger og sykepleiere har, både i forhold til hvor i behandlingskjeden det nye medikamentet kan passe inn, hvordan de behandler pasientene sine i dag, hvilke pasientgrupper som er aktuelle for behandlingen, og så videre. Målet er rett og slett å finne ut hva som er best for pasientene. 

Se også LMI-video om temaet på YouTube