Clinical Trials Day 2025 ble markert i Bergen

Denne uken blir International Clinical Trials Day (ICTD) markert med ulike arrangementer over hele Europa. I år er det NorCRIN-partner Haukeland universitetssjukehus som er hovedarrangør og vertskap for et nasjonalt seminar for å markere ICTD i Norge.

Fullt auditorium og spennende program

Torsdag inviterte de pasienter, klinikere og andre interesserte til et innholdsrikt arrangement i det nye auditoriet i Glassblokkene – og på Teams. Der fikk de høre om status for arbeidet med revidert handlingsplan for kliniske studier, pågående studier blant annet innen smittsomme sykdommer og protonterapi, om pandemiberedskap og om hvordan klinikere integrerer kliniske studier i en travel hverdag.

NorCRIN ønsket med programmet å vise forskningens betydning for utviklingen av god behandling ved å presentere den aktiviteten som pågår, innen utvalgte områder.

Legemiddelindustrien var ikke representert denne dagen. NorCRINs moderorganisasjon ECRIN (European Clinical Research Infrastructure Network) derimot, markerte Clinical Trials Day med et program som inkluderte både pasienter, myndigheter, klinikere og industri. Der var både Novartis, GSK og Roche representert med innlegg.

Historiens første kliniske studie

Clinical Trials Day markeres over hele verden den 20. mai hvert år for å hedre den skotske militærlegen James Lind (1716-1794). Han startet det som ofte regnes som historiens første kontrollerte kliniske forsøk ombord på et skip på denne datoen i 1747. Studien, der 12 sjømenn deltok, viste at inntak av sitrussaft fra appelsiner eller sitroner forebygger skjørbuk.

Møtet i Bergen ble ledet av fagdirektør ved Haukeland universitetssjukehus, Marta Ebbing, og blant innlederne var Marianne van der Wel fra Helse- og omsorgsdepartementet, professor Nina Langeland fra Universitetet i Bergen, overlege og forsker Olav Mella fra Haukeland og Kjell Morten Myhr, leder for NorTrials hjernehelse.

Foto: Eline Feiring

Strukturert kreftjournal

I tillegg fortalte Tine Hunt fra Helse Vest IKT om hvordan strukturert kreftjournal kan brukes i kliniske studier. En strukturert kreftjournal er en måte å organisere og lagre informasjon om kreftpasienter på en mer strukturert og søkbar måte, noe som kan gjøre det lettere å analysere data, rapportere og dele informasjon mellom ulike aktører i helsevesenet. Slike data kan blant annet brukes til å vurdere hvilke pasienter som kan være aktuelle for protonterapi.

Norge leder EU-prosjekt

CoMeCT (Coordination Mechanism for Cohorts and Trials) er et prosjekt finansiert av EU (Horizon Europe-programmet) og har som mål å samordne og harmonisere klinisk forskning på infeksjonssykdommer med epidemipotensiale i Europa ved å forene ulike aktører og interessenter. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) i Norge, der professor Nina Langeland er én av to prosjektledere. I tillegg er sju partnere involvert: INSERM, Ecraid, ECRIN, NIPH, PENTA, UNIVR og University of Cologne. I sitt innlegg fortalte Langeland om viktigheten av å samarbeide på tvers, et nasjonalt nettverk av alle norske infeksjonsavdelinger, som en forberedelse til neste pandemi.

Protonterapi kontra stråleterapi

Bergen skal huse ett av Norges to protonsentre, og protonbygget på Haukeland står klart til å ta imot pasienter i 2025. Det andre protonsenteret bygges på Radiumhospitalet i Oslo. Olav Mella er avdelingsdirektør ved avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk ved Haukeland, og fortalte om kliniske studier på protonterapi.

- De første pasientene som inkluderes i studier hos oss vil sannsynligvis være pasienter som ellers ville blitt sendt til utlandet, og de fleste vi skal behandle etter hvert vil være pasienter i prospektive studier der målet vil være å se om doseplan-deriverte gevinster kan ses i langtidsoppfølging. Det er avgjørende for protonprosjektet å få på plass kliniske protokoller de nærmeste årene for å utnytte potensialet for reduserte langtidsbivirkninger av stråling og kapasiteten som bygges for behandling. 75 % av pasientene forventes å inkluderes i studier over en 3-4 års periode, sa Mella.

Suksessfaktorer for kliniske studier i travel hverdag

Kjell-Morten Myhr, leder for Neuro-SysMed og NorTrials senter for hjernehelse var invitert for å dele sine suksessfaktorer for hvordan klinisk utprøvning integreres i en travel klinisk hverdag. Han har kommet til at det er fem suksessfaktorer som alle begynner med bokstaven F, og der de aller fleste er ledelsesavhengig:

• Forskningskultur og infrastruktur
• Fagmiljø
• Forankring
• Finansiering
• Forutsigbarhet og langsiktighet

Ny handlingsplan på trappene

Handlingsplanen for kliniske studier, som ble lansert for fem år siden, har bidratt til at betydelig flere pasienter har fått mulighet til å delta i studier. Men det er fortsatt mye som ikke er på plass, i tillegg har nye utfordringer oppstått. Dermed er Helse- og omsorgsdepartementet godt i gang med en ny handlingsplan som skal være en videreutvikling av den eksisterende. Det er usikkert når denne kommer, men siden dagens plan er gjeldende ut 2025 blir det i alle fall før neste års Clinical Trials Day.