Jens Vikse ny leder for NorTrials klinisk immunologi

Inger Marie Skoie har tatt over stillingen som avdelingssjef ved Hudavdelingen ved Stavanger universitetssykehus (SUS). Dermed har hun ikke lenger en formell tilknytning til Forskningsavdelingen ved SUS, som NorTrials senter for klinisk immunologi er organisert under.

- Jeg er derfor veldig glad for at Jens Vikse overtar min funksjon som senterleder for NorTrials klinisk immunologi fra 1. mars. Han har siden april 2024 hatt fagansvar for revmatologi ved NorTrials-senteret vårt, og kommer til å gjøre en glimrende jobb! Jeg fortsetter inntil videre som fagansvarlig for dermatologi for NorTrials, sier Skoie.

En lang revmatologi-CV

Jens Vikse (35) har sin legeutdannelse fra Krakow, og uteksaminerte derfra i 2016. Siden den gang har han rukket mye, og ligger heller ikke i dag på latsiden. Han jobber som overlege ved revmatologisk avdeling ved SUS, er lektor og emneansvarlig for immunologi ved Universitetet i Stavanger, jobber med doktorgrad om IgG4-relatert sykdom ved Universitetet i Bergen, og er veldig engasjert i revmatologi gjennom klinikk, forskning, undervisning og formidling. Han har skrevet to lærebøker i revmatologi og immunologi, driver podkasten Revmatologi og sitter i ulike arbeidsgrupper både i Norge og Europa.

Fra 1. mars legger han altså til leder ved NorTrials klinisk immunologi på CV-en.

Vil jobbe for samarbeid på tvers

- Jeg skal fortsatt ha fagansvaret for revmatologi i NorTrials. Sondre Vatne Meling fortsetter med fagansvar for endokrinologi, Inger Marie med dermatologi og i tillegg har vi koordinator Karianne Skogland Enerstvedt, som hjelper oss veldig mye, sier Vikse.

Han fortsetter i 50 % stilling som overlege i klinikken og 50 % ved forskningsavdelingen, der sistnevnte igjen fordeles mellom NorTrials og Forskningsposten.

- Disse jobbene går uansett delvis over i hverandre og vil skape gode synergieffekter. Hvis vi får et enda tettere samarbeid med Forskningsposten er det til glede for begge parter, sier Vikse.

Som leder for NorTrials senter for klinisk immunologi ønsker han å jobbe for å styrke eksisterende forskningssamarbeid, øke antall studier, ha god dialog med industrien, sørge for at forespørsler besvares effektivt, og jobbe for at det deles erfaringer på tvers av sentre og fag.

- Vi må prøve å få flere helsepersonell engasjert og interessert i å delta i kliniske studier, og vi må snakke til yngre kolleger om nytten i dette, og at det føles meningsfullt å jobbe med kliniske studier, sier han.

Fra leddgikt til lupus

Innen feltet han jobber med, revmatologi, er hver enkelt diagnose relativt sjelden, men til sammen utgjør de en stor gruppe.

Revmatologer i dag jobber først og fremst med inflammatoriske sykdommer. Dette inkluderer leddsykdommer, som revmatoid artritt (også kalt leddgikt), urinsyregikt, spondyloartritter (blant annet psoriasis artritt og aksial spondyloartritt (tidligere kalt Bekhterevs sykdom)). Men også lupus, systemisk sklerose og vaskulittsykdommer (årebetennelsessykdommer).

- Felles for alle disse er at de kjennetegnes av vedvarende eller tilbakevendende betennelse som kan skade ledd eller andre strukturer og organer. Og det er kroniske sykdommer, med alt det innebærer, sier Vikse.

Revmatoid artritt rammer opp mot 1 % av befolkningen, urinsyregikt 2 % og spondyloartritter rundt 1 %. De andre, som lupus, er mye mer sjeldne.

En fase 1-studie er i gang

Når det gjelder kliniske studier på disse sykdommene, har det i hovedsak vært akademiske studier i Norge.

- I Norge har vi på revma-feltet lang og god tradisjon i å gjøre multisenterstudier, men dette har først og fremst vært akademiske studier, og i hovedsak i regi av REMEDY-senteret ved Diakonhjemmet sykehus. Gjennom NorTrials håper jeg å kunne bidra til å øke antall oppdragsstudier. Det vil, i tillegg til at det er et gode for pasientene i seg selv, også gi klinikerne erfaring, kunnskap og infrastruktur som gir synergieffekter også for akademiske studier, sier Vikse.

- Akkurat nå er vi i oppstartsfasen på en fase 1B-studie og vi er rett rundt hjørnet for å starte inklusjon. Stavanger og Kristiansand deltar i studien. I tillegg venter vi på svar på en feasibility om ytterligere en studie som vi har gitt positivt svar på. Så får vi se om firmaet velger Norge som utprøverland på den.

Håper på en kur!

Biologiske legemidler har bidratt til en betydelig forbedring i behandlingen av revmatiske sykdommer de siste årene.

- Fra rundt 2000 har det vært en stor utvikling i revmatologibehandlingen, da de første biologiske legemidlene – som selektivt hemmer signaler i immunsystemet – kom. Det utvikles stadig flere biologiske legemidler, og indikasjonene utvides også, så i Norge har vi god tilgang på slike medisiner. Utfordringen med dem er at de virker ved å dempe sykdomsaktiviteten, men de kurerer ikke problemet. De siste årene har det imidlertid vært mye snakk om cellulær presisjonsterapi, f.eks CAR-T, der tidlige rapporter viser optimistiske resultater på autoimmune sykdommer. Da blir det plutselig håp om å kurere, noe som var utopisk å snakke om for bare kort tid siden. Så det er et veldig spennende felt, med mange studier i anmarsj, sier Vikse.