Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Ny handlingsplan for kliniske studier lagt frem

I dag ble Nasjonal handlingsplan for kliniske studier 2026-2036 lagt frem av Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Publisert 23.03.2026
Jan Christian Vestre

Handlingsplanen er en etterlyst videreføring og oppfølging av Nasjonal handlingsplan for kliniske studier 2021-2025. I den første planen ble en rekke tiltak satt inn for å øke antall kliniske studier.

- Likevel får jeg tilbakemeldinger om at det er utfordringer. Pasienter etterspør flere muligheter til å delta i kliniske behandlingsstudier. For fagfolk er mangel på tid det største hinderet, og lokal ledelse melder at klinisk forskning fortsatt er frakoblet ordinær styring og rapportering. Aktiviteten er fortsatt i for stor grad avhengig av enkeltpersoners engasjement. Det tar for lang tid å få levert ut data til forskningsformål, og vi har ikke sett den utviklingen vi ønsket i antall industrifinansierte studier, sier Vestre.

I planen som ble lagt frem i dag, utvider regjeringen visjonen: Norge skal være blant de mest attraktive landene i Europa for gjennomføring av industristudier.

Samtidig utvider de også planen til å omfatte all klinisk forskning, ikke bare kliniske studier.

Les hele Nasjonal handlingsplan for kliniske studier 2026-2036 (Nasjonal handlingsplan for kliniske studier og klinisk forskning 2026–2036 - regjeringen.no)

Regjeringen setter nye ambisiøse mål, med fem satsingsområder og flere indikatorer for å følge med på aktiviteten.

De fem innsatsområdene er:

  1. Økte muligheter for pasienter til å delta i klinisk forskning
  2. Gjennomføre klinisk forskning som en integrert del av tjenesteutøvelsen
  3. Mer samarbeid mellom helsetjenesten og næringslivet
  4. Effektiv og trygg gjennomføring av klinisk forskning gjennom digitale løsninger
  5. Internasjonalt samarbeid og forskningsberedskap

Regjeringen har tre hovedgrep for å styrke kliniske studier og klinisk forskning. De vil:

  1. Bidra til sterkere insentiver for klinisk forskning i spesialisthelsetjenesten gjennom aktivitetsbasert finansiering av kliniske behandlingsstudier, fordi dette vil bidra til integrering av klinisk forskning i klinisk praksis.
  2. Øke bruken av digitale løsninger, helsedata og kunstig intelligens for å forenkle og effektivisere forskningsprosessene.
  3. Iverksette tiltak for raskere godkjenning og gjennomføring av kliniske studier og klinisk forskning, noe som vil bidra til å gjøre Norge mer attraktiv for helsenæringen.

Regjeringen har også fem mål for perioden (2026-2036):

  1. Årlig økning i pasienter som deltar i klinisk forskning
  2. Topp tre i Europa på antall kliniske studier per millioner innbyggere
  3. Dobling av forskningsårsverk i klinisk forskning
  4. Økning i næringslivets investeringer til forsknings- og utviklingsarbeid
  5. Effektivisere gjennomføring av kliniske studier gjennom bruk av digitale løsninger, registerdata og kunstig intelligens.

- Lykkes vi, vil det gi verdier for pasientene og tjenesten, og for samfunnets bærekraft, verdiskaping og beredskap, sier Vestre.

Blant de mer konkrete tiltakene, både nye og videreførte initiativer fra forrige versjon av handlingsplanen, vil regjeringen at det skal:

  • Etableres en sanntidsoversikt over kliniske studier på helsenorge.no
  • Lanseres en løsning for digitalt samtykke på helsenorge.no
  • Utvikles felles retningslinje for hvordan hele helsetjenesten kan legge til rette for mer systematisk vurdering av pasienters muligheter til å delta i kliniske studier
  • Videreutvikle helsenæringens rolle i NorTrials ved at det kartlegges om enkeltfirma kan bidra med finansiering og andre former for bidrag
  • Utvikle NorTrials feasabilityportal til en datadrevet tjeneste for å undersøke muligheter for gjennomføring av en aktuell studie basert på pasientgrunnlag og kapasitet ved aktuelle studiesteder.
  • Legges til rette for uttrekk av informasjon fra de kliniske systemene til selektering av mulige pasienter og innhenting av systematisk registrert pasientinformasjon
  • Legges til rette for økt bruk av kunstig intelligens og syntetiske kontrollarmer i gjennomføring av klinisk forskning
  • Styrke det nordiske samarbeidet mellom nasjonale helsemyndigheter om klinisk forskning, herunder bruk av helsedata