- Sparte medikamentkostnader i industristudier må synliggjøres i sykehusregnskapene

Det er en no-brainer som sykehusledelse og politisk ledelse må ta tak i, mener han.

Penger spart er penger tjent

Ved å kjøre legemiddelstudier sparer sykehuset penger på legemidlene som ellers ville vært benyttet for å behandle pasientene, siden utprøvende behandling dekkes av firmaet. Firmaet betaler også for alle studiespesifikke undersøkelser som kreves, samt for tid brukt av studielege og forskningssykepleier til studiebesøk og annet arbeid knyttet til deltakelse.

Kersten viser blant annet til Oslo myelomatosesenter som har dokumentert at i perioden 2015-2021 bidro 27 kliniske studier ved senteret til en besparelse på 275 millioner kroner i legemiddelkostnader. Han viser også til masteroppgaven til Anita Berg Petersen ved onkologisk avdeling, Akershus universitetssykehus. Hun fant at total besparelse for 13 studier per år utgjorde totalt 26 millioner kroner. Gjennomsnittlig besparelse per studie per år var over 1,7 millioner kroner.

- Jeg mener sykehusledelsen bør si «Vi skal ha en industristudie per 3-4 forskerinitierte studier, for at det skal gå rundt». Industristudier er viktige, det er tross alt medikamentene som kommer fra industrien som har reddet flest liv i kliniske studier de siste 10 årene. Hvis avdelingsleder driver storskala og organiserer seg godt, blir det lettere å finansiere flere forskningssykepleiere og andre ressurser tilknyttet forskning, som f.eks. røntgen, patologi og biokjemi, sier Kersten.

Forskningssykepleierne er navet

Først og fremst er det forskningssykepleiere som må til for å få studier gjennomført, mener han.

- Det er de som får jobben gjort, så forskningssykepleierne må ta ledelsen hvis man skal lykkes med industristudier. Når forskningssykepleieren sier «hopp!», så må legen hoppe! Da blir alt gjort nøyaktig og ordentlig, og innen fristen, og legen faktisk får jobbet mer effektivt, sier Kersten.

Det var på historiens første NorTrials Arena at Kersten, sammen med blant andre Jon Riise, leder ved Avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus (OUS), fortalte hva de mener skal til for å få nok tid og ressurser til å gjøre flere kliniske studier.

OUS-leder enig

Avdelingsleder Jon Riise sier seg hjertens enig med Kersten.

- Ved Avdeling for kreftbehandling ved OUS jobber vi med dette og har lyst til å få det til. Gevinsten man får ved å gjøre industristudier, både i form av økt kompetanse og bedre behandling for pasientene, men også i form av sparte medikamentkostnader, bør synliggjøres. Utfordringen er at man har et umulig finansieringssystem som bare tar hensyn til kostnadene, og ikke synliggjør gevinstene. Så jeg er helt enig med Christian; man må forstå hele økonomien i dette, og få den riktige balansen mellom industristudier og akademiske studier. Man må gjøre kaka større, og samtidig dele den med de som faktisk har bakt den. Jeg er veldig spent på om det finnes noen kraftfulle virkemidler i den nye handlingsplanen, sier Riise.

En del kan løses med ISF

Han mener mye kan løses også gjennom eksisterende strukturer som f.eks. ISF, Innsatsstyrt finansiering. ISF er en aktivitetsbasert modell der sykehusene får midler basert på antall pasienter som behandles.

ISF er vektet med DRG-poeng, som reflekterer kostnaden ved standardbehandling og gir dermed et relativt godt estimat på gjennomsnittskostnaden per behandling.

I praksis kan man enten gjøre slik Christian foreslo – å synliggjøre hva som spares – eller man kan gå enda enklere til verks og si at avdelingen beholder ISF-refusjonen uavhengig av om pasienten inngår i en studie eller ikke.  Dette er jo denne inntekten sykehuset ville mottatt hvis pasienten ikke deltok i en studie. Dersom inntekten beholdes samtidig som medikamentkostnadene reduseres, vil besparelsene bli umiddelbart synlige.

Dette ville være et sterkt insentiv til å gjøre flere studier, fordi det blir enklere å synliggjøre gevinsten for klinikkleder, avdelingsleder og sykehusledelse. I tillegg kommer kvalitetsgevinstene ved at behandlingen blir bedre og at helsepersonellet får økt kompetanse, så det er etter min mening en no-brainer. Vi må bare skru den på, sa Riise. 

NorTrials Arena er en helt ny møteserie som er ment å samle helsepersonell som jobber med kliniske studier slik at de sammen kan finne løsningene på felles utfordringer.

- Vi har sett at det finnes veldig mange nettverk, avgrenset til fagområde eller region. I alle nettverkene diskuteres ofte de samme problemstillingene og løsningene. Tanken bak NorTrials Arena er å ha en felles plattform der alle som jobber med kliniske studier i Norge kan utveksle erfaringer og hente inspirasjon fra hverandre. En av de største flaskehalsene for å gjøre kliniske studier ved norske sykehus er avsatt tid og ressurser, noe dagens tema reflekterer, sier Signe Fretland, leder for NorTrials koordinerende enhet. Sammen med studiekoordinator ved NorTrials Kreft, Charlotte Melby, samlet hun nærmer 200 deltakere digitalt på det første møtet.