- Slik skal Norge forbli ledende innen radiofarmasi

- Vi har mye å takke seriegründerne Roy Larsen og Øyvind Bruland for, sier Hilde Nebb, direktør for Veksthuset for verdiskaping ved Universitetet i Oslo.

Takket være kjernekjemikeren og medisinprofessoren har internasjonale legemiddelselskaper satset stort i Oslo-området.

- For mer enn 25 år siden startet de med å utvikle den målsøkende radioaktive medisinen alfaradin, i dag kalt Xofigo – spesialdesignet for personer med prostatakreft med spredning til skjelettet. De startet etter hvert oppstartsselskapet Algeta som ble kjøpt opp av Bayer for 17,6 milliarder kroner. Algeta-oppfinnelsen har betydd mye for Oslo. Det har skapt ringvirkninger for grunnforskningsmiljøene ved Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo universitetssykehus (OUS). Ikke minst har det satt Oslo på kartet globalt innen radiofarmasi, sa Nebb.

Hvorfor lykkes Norge?

Hun var en av mange innledere da UiO Livsvitenskap og Oslo Science City inviterte til frokostmøte om radioaktive legemidler i Domus Bibliotheca onsdag morgen. 

- Så hvorfor er Oslo spesielt godt posisjonert innen radioligandterapi? Det er en hel verdikjede med forskning, utdanning, klinikk, oppstartsselskaper og industri i et unikt økosystem, sa hun.

Og nettopp dette økosystemet og den unike historien ble trukket fram av samtlige innledere. Sentrale aktører som Forskningsparken, OCC Innovasjonspark og Oslo Science City samler næringsklynger, forskningsmiljøer og globale selskap på ett sted, og sikrer direkte kontakt mellom idé, utvikling og kommersialisering. Universitetet i Oslo (UiO) har satset på en unik vitenskapelig infrastruktur, attraktive studieprogrammer og samarbeid over fagdisipliner, inkludert farmasi, kjernekjemi, kunstig intelligens og kvanteteknologi. Sammen gjør dette miljøet at vi kan konkurrere helt i den internasjonale fronten.​

Kilden til mange oppstarts- og legemiddelselskaper

Hanne Harbo, dekan ved Det medisinske fakultetet ved UiO nevnte en rekke av selskapene som enten har sprunget ut av radiofarmasi-forskningen eller tatt den videre.

- Norsk medisinsk syklotronsenter er et samarbeid mellom sykehusene og UiO, og der er GE Healthcare en veldig viktig samarbeidspartner. Agilera (sprunget ut fra IFE) kalles et slags apotek for nukleærmedisinske produkter samtidig som de gir et betydelig bidrag inn i forskningen, og GE bidrar inn i utviklingen av PET-diagnostikk. Dette fantastiske samarbeidet er årsaken til at vi kan sitte her og diskutere dette området som en veldig viktig aktør. Det er samarbeid som gjelder, sa Harbo.

Også Thor Medical, Oncoinvent, Actithera, NucliThera, Node Pharma og Artbio er eksempel på norske selskaper som satser på radiofarmasi.

Konkurransen tilspisser seg – Norge må ikke hvile

Men konkurransen utenfra tilspisser seg, og skal vi klare å beholde teten på feltet – og ha sjans til å skape både arbeidsplasser, eksportinntekter og annen verdiskaping – var flere av innlederne klare på at det er nå vi må handle. Blant dem er Håvar Gausemel i Bayer.

- Fortrinnet vi har i Norge på dette feltet – det gode miljøet - må ikke brukes som en hvilepute; vi må jobbe med å videreutvikle det og sørge for at vi bruker det som best vi kan. Det som tidligere har vært en utfordring har vært tilgangen til disse radioaktive materialene, men det er nå i ferd med å endre seg. Konkurransen tilspisser seg, så det er nå vi virkelig har muligheten til å ta tak i dette, sa Gausemel.

Uendelige muligheter for nye behandlinger

Caroline Stokke er blant de mest kjente navnene på feltet i Norge. Hun er forsker, seksjonsleder og førsteamanuensis ved UiO og OUS, og leder av dosometrikomiteen i European Association of Nuclear Medicine.

- Det er særlig de siste 10 årene at det virkelig har tatt av. Mange terapier har blitt testet ut gjennom årene, uten at alle har nådd klinikk enda. Det er 72 ulike radionukleider som til nå har blitt foreslått for radiunukleideterapi, det er blitt foreslått 18 ulike molekylære mål. Dermed er det til sammen 1296 ulike kombinasjoner. I tillegg finnes det til sammen 922 egnede radionukleider og kanskje rundt 1000 ulike mål, så her har vi et veldig stort potensiale og mulighetsrom. Bare vi har den rette kombinasjonen av radionukleide og målsøkende molekyl så kan vi behandle nesten hva som helst, sier Stokke.

De store satser i Norge

Både GE og Bayer satser i Norge, det samme gjør flere av konkurrentene.

- Radiofarmasi utgjør ca 1/3 av onkologisatsingen i Bayer akkurat nå, og studiene på dette feltet gjøres ut fra vårt miljø i Oslo, forteller Thomas Eden Jensen, Head of External Supply Management i Bayer.

- Ved vårt Centre of Excellence for Radiopharmaceuticals på Lysaker og Kjeller er vi rundt 100 personer som jobber med forskning, utvikling, produksjon og supply av legemidler. Vi jobber også med en rekke kontraktsprodusenter (CDMO-er), som Agilera, og med firmaer i USA og Tyskland. Vi investerer mye i dette for å være konkurransedyktige. Vi ser nå at mange andre store legemiddelfirmaer også satser på radiofarmasi, blant annet Novartis, AstraZeneca, Lilly og Bristol Myers Squibb (BMS). For oss er det viktig at vi har et godt samarbeid med resten av økosystemet i Norge, jeg tror vi har en kjempefordel at vi ligger i Europa, sier Jensen.

Evy Stavik, Global Head of CMC Development i GE Healthcare, sier de også satser i Norge.

- Vi er 11 000 ansatte i Norge, og fire ganger i sekundet får pasienter verden over et produkt fra oss. Mye av det kommer fra innovasjon i Norge. Vi er rundte 150 ansatte som jobber med innovasjon av nye produkter og noe av det er radiofarmasi. Diagnostikk, og muligens også terapi, det får vi se på. Norge er et viktig felt for oss, sier Stavik.

Carl Henrik Gørbitz, direktør i UiO:Livsvitenskap, oppsummerte det slik:

- Ingen kan ikke være verdensmestere i alt, så vi må satse der vi er gode. For Norges del er det blant annet radiofarmasi.

Historie:

Grunnstoffet radium ble oppdaget av Pierre og Marie Curie i Paris i 1898. De ga det navnet etter strålene (latin: radii) av mykt blått lys som omga metallet i mørke rom. Det finnes tre naturlig forekommende isotoper av radium: radium-223, radium-224 og radium-226.

Radiumhospitalet i Oslo har fått navnet sitt etter dette grunnstoffet. Radioaktiv strålebehandling var den vanligste måten å behandle kreft på tidlig på 1900-tallet, og var den direkte årsaken til at Radiumhospitalet ble bygget i 1932. På denne tiden brukte man Radium-226 til strålebehandling. Nesten halvparten av alle kreftpasienter mottar fremdeles stråleterapi som en del av kreftbehandlingen, men ikke med radium 226. Radium-223 brukes i kreftmedisinen Xofigo, som Bruland og Larsen, Algeta og Bayer har utviklet.

Begreper:

Teranostikk: Kombinasjon av terapi (behandling) og diagnostikk.

Radiofarmasi og radioterapi: begge er bruksområder for radioaktivitet i medisin, men de brukes forskjellig: radiofarmasi involverer bruk av radioaktive legemidler til både diagnose og målrettet behandling, mens radioterapi (strålebehandling) er en ekstern behandlingsmetode som bruker høyenergi stråler for å ødelegge kreftceller.

Radioligand-terapi: Presisjonsbehandling som bruker radioaktivitet for å angripe kreftceller direkte. Det fungerer ved å koble et radioaktivt stoff (radionuklid) til et molekyl (ligand) som fester seg til spesifikke markører på kreftceller. Når liganden fester seg, leverer den radioaktive strålingen direkte inn i kreftcellen for å drepe den, med minimal skade på friskt vev.