Norden kan samarbeide mer om pasienter i kliniske studier

Bedre med nordisk mulighet enn ingen mulighet

- At små kreftsyke barn må krysse landegrenser for å bli med i studier er ikke optimalt, men det er bedre at de får muligheten i et naboland enn i et land langt borte

Det sier pediatrisk onkolog Karsten Nysom ved København Universitet, som tar imot pasienter med sjeldne kreftformer fra hele Norden.

 - Jeg har hatt små pasienter fra langt nord i Sverige. Deres nærmeste behandlingssted ligger gjerne i en litt større by nord i landet, og nest nærmest er universitetssykehuset i Stockholm. Når det ikke finnes egnede kliniske studier ved disse sykehusene, må de sendes helt til meg i København. Da er de langt hjemmefra, og det er ikke optimalt, men det er uansett bedre enn om de måtte sendes til Storbritannia. Så at vi har disse studiene i Norden betyr at alvorlig syke små kreftpasienter kan behandles ikke altfor langt hjemmefra, sier Nysom.

Han minner om at pasientene hans er svært syke og ofte ikke har andre muligheter. I Norden er det nærmere 30 millioner innbyggere til sammen, og det er bedre å ha ett studiesenter i Norden enn å ikke ha noen. 

- Kreft hos barn er sjelden, men det er likevel den sykdommen som forårsaker flest dødsfall hos barn over ett år, så det er svært meningsfylt å forsøke å behandle dem - og å jobbe for å forbedre behandlingen. Vi åpnet fase 1-studie-enheten for litt over 10 år siden, forteller han.

Senteret i København er en del av et program fra NordForsk, opprettet med støtte fra Nordisk ministerråd.

- Målet er å hindre at barn dør av kreft i de nordiske landene, sier Nysom.

Utfordringen er å nå ut med informasjonen om at slike muligheter for cross border trials finnes. Hvis studiene kan gjøres mer desentraliserte vil det være en enda større fordel. I desentraliserte studier kan noen av aktivitetene gjennomføres hjemme hos pasienter eller ved lokale behandlingssteder - en åpenbar fordel for disse barna.

EU-prosjekt om pasientdeltakelse på tvers av grenser

Catharina Östberg er leder for Bayers kliniske studier i Norden,inkludert Baltikum, og deltar i EU-prosjektet EU-X-CT «Borders Should no Longer be Barriers».

Hun sier studiedeltakelse på tvers av landegrensene (Cross-border participation) særlig er aktuelt for sjeldne sykdommer der pasientgruppen er liten, og for avanserte terapier (ATMP) der kompetansen er sentralisert.

- Jeg er stolt av å ha vært med på å utarbeide dokumentet «Borders Should no Longer be Barriers», og anbefaler både klinikere og pasienter å lese det dersom de vurderer å inkludere pasienter i en studie i et annet nordisk land, eller dersom de selv vurderer å bli med i en studie over grensen, sier Östberg.

NorTrials blant arrangørene av konferansen

Nordic Conference on Clinical Trials har tradisjonelt sett vært arrangert annethvert år i et av de nordiske landene. I arrangementskomiteen sitter blant annet Signe Fretland fra NorTrials sammen med lederne i de nordiske søsterorganisasjonene, danske Trial Nation og svenske SweTrial. Temaet i år var kliniske studier i en digital verden og styrking av det nordiske samarbeidet.

- Denne konferansen er et ypperlig eksempel på hva vi kan få til når vi samarbeider i Norden. Som en bonus har vi gjennom hyppige møter i komiteen også blitt bedre kjent, og har lavere terskel for å diskutere felles muligheter og utfordringer på andre områder. Andre nordiske møter er også under planlegging, sier Fretland.

Foto: LMI

Pågående nordisk samarbeid

Flere nordiske initiativ er satt i gang for å knytte de nordiske helsetjenestene tettere sammen, forenkle pasientflyten og øke mulighetene for å inkludere flere pasienter i studier i Norden. NUHA (Nordic University Hospital Alliance), er en allianse mellom de fem hovedstadsuniversitetssykehusene med mål om samarbeid innen forskning, innovasjon og pasientbehandling. København og Skåne har etablert et infrastruktursamarbeid, og Finland, Estland, Sverige og Island samarbeider om pasienthenvisninger. I tillegg finnes pediatrinettverket NordicPedMed og andre fagspesifikke nettverk i Norden som samarbeider om å sikre nordiske pasienter best mulig tilgang til studier..

Digitale verktøy og KI som en del av løsningen

Nye digitale løsninger øker muligheten for å delvis slippe lang reisevei til studiesenteret, men her gjenstår mye arbeid for å finne optimale løsninger både teknologisk og juridisk. På konferansen fikk tilhørerne se flere gode eksempler på bruk av digitale løsninger både for pasienter og studie-senter. Også KI (kunstig intelligens) har for alvor gjort sitt inntog i den kliniske studiehverdagen, og brukes til å forkorte prosesser, prosessere data og forenkle arbeid.

Fragmentert område

De nordiske landene deler de samme ambisjonene innen kliniske studier, men også mange av de samme utfordringene. Det er mange aktører, mange ulike databaser og løsninger som ikke snakker sammen.

Hvordan skal man få til samarbeid som gjør at man sammen kan løse noen av utfordringene? Signe Fretland, leder i NorTrials koordinerende enhet, deltok i panelsamtale og Sigrun Margrethe Hjelle fra NorCRIN holdt innlegg – begge med dette som tema. Fretland minnet her om at selv om Norge er et lite land, er Oslo universitetssykehus et av Europas største sykehus med sine rundt 24 000 ansatte og over 1,2 millioner pasientbehandlinger årlig.

-I den nye Nasjonal handlingsplan for kliniske studier har vi et tydelig mandat fra den norske regjeringen om å jobbe mer nordisk, sier Fretland.

LMI har påpekt mulighetene som ligger i nordisk samarbeid tidligere, forteller Ina Dahlsveen, seniorrådgiver i LMI.

- Vi støtter tilnærmingen, spesielt for sjeldne sykdommer. Våre medlemmer jobber allerede nordisk, men her må offentlig side også finne ut av hvordan de kan bidra til tettere samspill i Norden til det beste for både pasienter og helsetjeneste i alle landene, sier Dahlsveen

Vi må lære av konkurrentene – og vi har NUHA

Terje Ahlquist, nordisk medisinsk direktør for onkologi i AstraZeneca, deltok under konferansen i panelsamtaler om digitale verktøy, og om hvordan vi kan styrke Nordens attraktivitet for kliniske studier. Han presiserte at noe av utfordringen ved konferanser som denne er at alle deltakerne har forskjellig utgangspunkt og forskjellig kompetanse, og at man dermed ikke nødvendigvis snakker om de samme utfordringene og mulige løsningene.

- Fra mitt ståsted snakker jeg om legemiddelstudier i fase 1, 2 og 3. Der var vi mer attraktive for 10 år siden enn i dag, blant annet på grunn av den geopolitiske situasjonen. Mer investeringer går til USA og Kina og jeg er mer bekymret for nordisk attraktivitet nå enn jeg var for 5 år siden. Vi har gått ned 25 % i antall studier fra toppåret 2013, og har dermed tapt mange muligheter. Norden er en liten region i verden, men i den norske handlingsplanen for kliniske studier har myndighetene satt som mål å være topp tre i Europa. Men hvis vi skal bli blant de beste må vi se på hvordan konkurrentene gjør det. Se til land som får det til, som Tyskland og Spania. Helsetjenesten må implementere innovasjonene som kommer ut i andre enden. Og vi må gi klinikere insentiver til å gjøre studier. Gen Z er ikke som Nysom og hans kolleger, som gir privatnummeret sitt til studiepasienter og sier de kan ringe dem når som helst.

Ahlquist presiserte imidlertid at enkelte sentre i Norden, blant annet i Oslo, peker seg ut som unike med tanke på pasientinklusjon og fart.

- Vi må forstå hva som er modellen som gir suksess. Vi må dykke ned i hva som funker, hvor vi er gode, og hvorfor. Vi har NUHA. La dem finne ut av hvordan vi kan jobbe i Norden. Vi har mye å vinne på den sykehusalliansen, mener Ahlquist.