Etterlyser flere studier innen endokrinologi-feltet

Meling er spesialist i indremedisin og endokrinologi, har en doktorgrad fra 2023 om diabetes type 2, er leder for Nasjonalt diabetesforum og aktiv i Norsk endokrinologisk forening.

Foto: Svein Lunde, Helse Stavanger HF

Fra diabetes til stoffskiftesykdom

Han er også fagansvarlig for endokrinologi ved NorTrials senter for klinisk immunologi ved Stavanger universitetssjukehus. Der jobber han med å bygge opp et nettverk av endokrinologer i Norge, og på den måten bidra til at flere studier på dette feltet legges til Norge.

Endokrinologiske sykdommer er sykdommer i de hormonproduserende kjertlene i kroppen, som skjoldbruskkjertelen (thyreoidea) i halsen og bukspyttkjertelen i bukhulen. Dette inkluderer blant annet stoffskiftesykdommer (thyreoidea) og diabetes type 1 og type 2 (bukspyttkjertelen).

Spennende nytt innen diabetes type 1

- Mange vet ikke at insulin er et hormon. Men bukspyttkjertelens oppgave er altså – foruten å produsere bukspytt til fordøyelsen – å produsere de livsnødvendige hormonene insulin og glukagon for regulering av blodsukkeret. Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom der bukspyttkjertelen blir angrepet av kroppens eget immunforsvar og slutter å produsere insulin. Er du så uheldig å få denne sykdommen må du derfor tilføre kroppen insulin resten av livet. Det finnes ingen kur mot diabetes type 1, så forskningen er svært viktig, sier Meling.

Det er ca. 28 000 personer med diabetes type 1 i Norge i dag, hvor Stavanger universitetssjukehus har ansvar for å følge opp nærmere 1900 av dem, ifølge Meling.

- Dessverre er det ikke så mange studier på diabetes type 1, i alle fall ikke innen legemiddelfeltet. Det er en del på medisinsk utstyr, i tillegg til at Oslo universitetssykehus er involvert i spennende studier relatert til virus som utløsende årsak, og stamcelleterapi.

Han forteller at det også har kommet en medisin som muligens kan utsette debuten av diabetes type 1 i tidlig fase. Teplizumab ble godkjent i USA i 2022 som verdens første immunterapi for diabetes type 1, skriver Diabetes UK.   

- I Italia screener de nå alle nyfødte for diabetes type 1, fordi det kan være mulig å forebygge utviklingen. Dette gjelder i hovedsak barn, og derfor er det mest pediaterne som jobber med dette. Men mange foreldre med diabetes type 1 på voksenpoliklinikken spør om det er mulig å måle antistoff i barnets blod. Hvis barnet har to antistoffer har de høyere risiko for å utvikle sykdommen.

Diabetes type 2 – fedme- og nervestudier

Når det gjelder diabetes type 2, er det fastlegene som har hovedansvaret for behandlingen. Kun unntaksvis kommer pasienter fra denne pasientgruppen til Meling og kollegene på Endokrinologisk seksjon ved SUS. Imidlertid er det diabetes type 2 han har sin doktorgrad på.

- Diabetes type 2-studier er det en del av, men få her i Norge på nåværende tidspunkt.

Diabetes type 2 betegnes ofte som en livsstilssykdom fordi den viktigste årsaken til sykdommen er overvekt og usunn livsstil. Men arv spiller også en stor rolle.

- Det er kommet til flere medikamenter i behandlingen av diabetes type 2 de siste årene og medikamentene er godt studert i store kliniske studier. Når etter hvert flere av medikamentene på fagfeltet har vist seg å gi vesentlig vektreduksjon, og beskytter mot hjerte-kar sykdom og nyresykdom, så har en del av studiene snudd seg i retning av andre fagfelt. Da er det viktig for industrien å huske på at selv om endepunktene er vektreduksjon, hjerte-karsykdom og nyresykdom så vil rekrutteringsmulighetene være store spesielt innen gruppen med diabetes type 2. Samtidig vil det for nye medikamenter fortsatt være et vesentlig endepunkt å se på senkning av blodsukker sier Meling.

I Stavanger har de under fagfeltet endokrinologi for tiden pågående en studie, som ser på behandling av smertefull diabetes nevropati.

- Vi tester en medisin som kan ha gunstig effekt på nervesmerter. Fase 1-studien ser lovende ut, så vi er med i en fase 2-studie på dette nå, fra Novo Nordisk. Internasjonalt skal 2-300 pasienter rekrutteres, hvor vi forhåpentligvis skal bidra med 5 pasienter her fra SUS, i tillegg til at Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus og Sykehuset Innlandet også er med.

Flere pasientgrupper som trenger studier

Når det gjelder de andre sykdommene innen endokrinologi, som stoffskiftesykdom, paratyreoideasykdommer, hypofysesykdommer og binyresykdommer, er det få industristudier.

- Det pågår noen studier her i landet på høyt stoffskifte og binyrebarksvikt, men dette er akademiske studier, og hovedutfordringen er at på noen områder ansees behandlingen å være etablert, og at noen tilstander ikke har høy nok forekomst til å satse på nye medikamenter. Likevel, her ville det vært potensiale for flere kliniske studier, sier han.

Nettverk under utvikling

Meling jobber med å utvikle og utvide nettverket av endokrinologer.

- Vi er i dag 26 kolleger i nettverket, fordelt på 24 ulike sykehus over hele landet. Målet er å ha halvårlige møter, ellers kommuniserer vi på e-post. Jeg sender også ut nyhetsbrev til dem. Målet er å holde de store sykehusene informert om studier, og å prøve å få de mindre sykehusene opp og gå når det gjelder fasiliteter og kapasitet. Foreløpig rapporteres det om få forespørsler fra industrien på fagfeltet, men dette håper vi er i endring. Nettverket vårt er klart, så kjør på!

NorTrials klinisk immunologi - NorTrials